Skattemelding for dansk selskap: komplett guide til tax return i Danmark

Introduksjon til regnskapsføring og skattemelding for selskaper i Danmark

Å føre regnskap og levere skattemelding (corporate tax return) er en sentral del av det å drive selskap i Danmark. Alle danske selskaper – enten det er et ApS, A/S eller et mindre selskap – er forpliktet til å ha et oversiktlig og korrekt regnskap som danner grunnlaget for årsregnskapet og den årlige skattemeldingen til Skattestyrelsen. Uten et strukturert system for regnskapsføring blir det vanskelig å beregne riktig skatt, utnytte fradrag og overholde lovpålagte frister.

I Danmark er selskapsskatten en flat sats på 22 %. Denne beregnes på bakgrunn av selskapets skattepliktige overskudd, som igjen bygger på det bokførte resultatet justert for skattemessige regler. Det betyr at kvaliteten på den løpende bokføringen gjennom året har direkte betydning for hvor mye selskapet faktisk betaler i skatt. Feil eller mangler i regnskapet kan føre til at skattegrunnlaget blir beregnet feil, noe som kan gi både etterberegning av skatt og tilleggsskatt.

Regnskapsåret for de fleste danske selskaper følger kalenderåret, men det er også mulig å ha avvikende regnskapsår. Uansett valg må selskapet utarbeide et årsregnskap etter gjeldende regnskapsregler og sende inn en selskaps-selvangivelse (selvangivelse for selskaber) til Skattestyrelsen digitalt via TastSelv Erhverv eller godkjente regnskapssystemer. Samtidig skal årsrapporten normalt innleveres til Erhvervsstyrelsen innen fastsatte frister. Disse to prosessene henger tett sammen, men har ulike formål: årsrapporten gir innsikt til eiere, banker og andre interessenter, mens skattemeldingen danner grunnlaget for den endelige skatteberegningen.

Danske regler for regnskapsføring og skatt er detaljerte og stiller krav til dokumentasjon, sporbarhet og oppbevaring av bilag. Selskaper må blant annet sikre at alle inntekter og kostnader bokføres korrekt, at merverdiavgift (moms) håndteres riktig, og at lønn, pensjon og andre ytelser til ansatte rapporteres i tråd med gjeldende regler. I tillegg kommer spesifikke skatteregler for eksempelvis avskrivninger på driftsmidler, representasjonskostnader, renter og konsernforhold.

For mange virksomheter kan det være krevende å holde oversikt over alle krav og frister, særlig når selskapet vokser eller har aktivitet både i Danmark og utlandet. Samtidig gir et godt strukturert regnskap og en korrekt skattemelding flere fordeler: bedre styringsinformasjon, lavere risiko for kontroll og sanksjoner, og mulighet til å planlegge likviditet og investeringer på en mer forutsigbar måte. Denne informasjonssiden om tax return for Danish company gir en praktisk innføring i hvordan årsoppgjør, årsregnskap og skattemelding fungerer i Danmark, hvilke begreper og frister du bør kjenne til, og hvilke konsekvenser feil eller forsinkelser kan få for selskapet.

Årsoppgjør for ulike selskapsformer i Danmark

Årsoppgjør og skattemelding for selskaper i Danmark avhenger i stor grad av selskapsform. Regler for regnskapsplikt, revisjonsplikt, fradrag og beskatning er forskjellige for aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak. Nedenfor finner du en oversikt over de vanligste selskapsformene og hva som kjennetegner årsoppgjøret for hver av dem.

A/S – Aktieselskab

Et A/S er et kapitalselskap med krav til innskutt aksjekapital på minst 400 000 DKK. Selskapet er et eget skattesubjekt og betaler selskapsskatt på overskuddet.

For A/S gjelder det alltid full regnskapsplikt etter årsregnskapsloven. Det innebærer at selskapet må utarbeide årsrapport med resultatregnskap, balanse, noter og ofte ledelsesberetning. Årsrapporten skal som hovedregel sendes inn digitalt til Erhvervsstyrelsen, og skattemeldingen (selvangivelsen) leveres til Skattestyrelsen via TastSelv Erhverv.

De fleste A/S er revisjonspliktige. Revisjonsplikten kan bare fravikes dersom selskapet i to påfølgende regnskapsår ikke overskrider to av følgende grenser:

• Nettoomsetning: 8 mio. DKK
• Balansesum: 4 mio. DKK
• Gjennomsnittlig antall ansatte: 12

Oppfylles vilkårene, kan generalforsamlingen beslutte fravalg av revisjon. Årsoppgjøret danner grunnlaget for beregning av selskapsskatt (22 % av skattepliktig overskudd) og eventuelle forskuddsskatter og acontobetalinger.

ApS – Anpartsselskab

Et ApS er den mest brukte selskapsformen for små og mellomstore virksomheter i Danmark. Minstekravet til selskapskapital er 40 000 DKK. ApS beskattes på samme måte som A/S, med selskapsskatt på 22 % av overskuddet.

ApS har også regnskapsplikt og skal utarbeide årsrapport etter årsregnskapsloven. Mindre ApS kan ofte klassifiseres i regnskapsklasse B, som har noe enklere krav til oppstilling og noter enn større selskaper. Årsrapporten leveres digitalt til Erhvervsstyrelsen, og skattemeldingen sendes til Skattestyrelsen.

Revisjonsplikten for ApS følger de samme terskelverdiene som for A/S. Mange mindre ApS kan derfor velge bort revisjon dersom de holder seg under grensene for omsetning, balanse og antall ansatte. Ved årsoppgjøret er det særlig viktig å sikre korrekt periodisering av inntekter og kostnader, avskrivninger på driftsmidler og riktig håndtering av mellomværender mellom selskap og eiere.

IVS – Iværksætterselskab (eksisterende selskaper)

Det opprettes ikke lenger nye IVS i Danmark, men noen eksisterende selskaper kan fortsatt være registrert som IVS eller være i prosess med omdanning til ApS. For disse gjelder i hovedsak de samme reglene for årsoppgjør og skattemelding som for ApS:

• Regnskapsplikt og krav om innlevering av årsrapport
• Selskapsskatt på 22 % av overskudd
• Mulighet for fravalg av revisjon dersom terskelverdiene ikke overskrides

Ved årsoppgjøret for IVS er det viktig å ta hensyn til eventuelle krav om kapitalopptjening og omdanning til ApS, samt å sikre korrekt egenkapitaloppstilling i årsrapporten.

I/S – Interessentskab (ansvarlig selskap)

Et I/S er et ansvarlig selskap med to eller flere eiere (interessenter) som er personlig og ubegrenset ansvarlige for selskapets forpliktelser. Selve I/S-et er som hovedregel ikke et selvstendig skattesubjekt. I stedet fordeles resultatet mellom deltakerne, som beskattes personlig.

Årsoppgjøret for et I/S består typisk av:

• Resultatoppstilling og balanse for virksomheten
• Fordeling av overskudd eller underskudd mellom deltakerne
• Oppstilling av deltakerkontoer og egenkapital

Regnskapsplikten avhenger av størrelse og om I/S-et har juridiske personer som deltakere. Større I/S kan være omfattet av årsregnskapsloven og må sende inn årsrapport til Erhvervsstyrelsen. Mindre I/S uten selskapsdeltakere kan ofte nøye seg med et internt regnskap til bruk for skattemelding.

Hver deltaker fører sin andel av resultatet i egen personlige skattemelding. Avhengig av om aktiviteten anses som næringsvirksomhet, kan det være aktuelt med virksomhetsordning eller kapitalavkastningsordning for å optimalisere beskatningen.

Enkeltpersonforetak (enkeltmandsvirksomhed)

Enkeltpersonforetak er ikke et eget skattesubjekt. Inntekt og kostnader fra virksomheten inngår direkte i eierens personlige inntekt. Årsoppgjøret handler derfor om å utarbeide et korrekt virksomhetsregnskap som danner grunnlag for den personlige skattemeldingen.

For enkeltpersonforetak er det som utgangspunkt ikke krav om innlevering av årsrapport til Erhvervsstyrelsen, men det er krav om at regnskapet skal kunne dokumenteres overfor Skattestyrelsen. Eier må rapportere resultatet via den personlige skattemeldingen og eventuelt bruke virksomhetsordningen for å:

• fradragsføre faktiske driftskostnader
• avskrive driftsmidler og inventar etter gjeldende satser
• skille mellom virksomhetsinntekt og privatøkonomi

Ved årsoppgjøret er det særlig viktig å ha full oversikt over inntekter, kostnader, bilag og eventuelle investeringer i driftsmidler, slik at skattepliktig overskudd beregnes korrekt.

Personlig eide mindre selskaper (PMV)

Et PMV er en forenklet registreringsform for helt små virksomheter uten ansatte og med begrenset omsetning. Skattemessig behandles PMV på samme måte som andre enkeltpersonforetak: resultatet beskattes hos eieren personlig.

Det er ikke krav om årsrapport til Erhvervsstyrelsen for PMV, men eieren må likevel føre et enkelt, men korrekt regnskap som grunnlag for skattemeldingen. Alle inntekter og kostnader skal kunne dokumenteres, og fradrag gis kun for kostnader som har klar tilknytning til virksomheten.

Partnerselskab (P/S) og kommandittselskab (K/S)

P/S og K/S er selskapsformer som kombinerer elementer fra kapitalselskaper og ansvarlige selskaper. De brukes ofte i større investeringer eller prosjekter med flere deltakere.

Skattemessig behandles P/S og K/S som gjennomstrømningsselskaper, der resultatet normalt beskattes hos deltakerne. Samtidig kan selskapet være regnskapspliktig etter årsregnskapsloven og måtte utarbeide og innlevere årsrapport på linje med A/S og ApS.

Årsoppgjøret for P/S og K/S krever derfor både et fullstendig selskapsregnskap og en korrekt fordeling av resultat, egenkapital og eventuelle skattemessige justeringer mellom deltakerne.

Valg av selskapsform og betydning for årsoppgjøret

Valget av selskapsform i Danmark påvirker hvordan årsoppgjøret skal settes opp, hvem som beskattes, og hvilke formelle krav som gjelder til regnskap, revisjon og innlevering. Kapitalselskaper som A/S og ApS har alltid selvstendig skatteplikt og omfattende rapporteringskrav, mens ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak i større grad beskatter eierne direkte.

Et strukturert og korrekt årsoppgjør er avgjørende uansett selskapsform. Det sikrer riktig beregning av selskapsskatt eller personlig skatt, reduserer risikoen for feil og gir et bedre grunnlag for økonomisk styring og dialog med banker, investorer og myndigheter.

Viktige begreper knyttet til årsregnskap og skattemelding for danske selskaper

For å kunne levere korrekt årsregnskap og skattemelding for et dansk selskap er det viktig å forstå noen sentrale begreper. Nedenfor finner du en oversikt over de mest brukte termene i dansk selskapsbeskatning og regnskapsføring, og hva de betyr i praksis.

Årsregnskap (årsrapport) og skattemelding

Årsregnskapet, ofte kalt årsrapport, er den lovpålagte økonomiske rapporten som viser selskapets resultat og finansielle stilling for regnskapsåret. For de fleste danske selskaper består den av resultatregnskap, balanse, noter og ofte en ledelsesberetning.

Skattemeldingen for selskap (selskabsselvangivelse) er den rapporten som sendes til Skattestyrelsen og danner grunnlaget for beregning av selskapsskatten. Årsregnskapet og skattemeldingen henger tett sammen, men har ulike formål: årsregnskapet er primært rettet mot eiere, myndigheter og andre interessenter, mens skattemeldingen er grunnlaget for den endelige skatteberegningen.

Skattepliktig inntekt og resultat før/etter skatt

Resultat før skatt er selskapets regnskapsmessige overskudd eller underskudd før beregning av selskapsskatt. Dette tallet fremkommer i resultatregnskapet.

Skattepliktig inntekt er resultatet som faktisk beskattes. Den beregnes ved å ta utgangspunkt i resultat før skatt og justere for skattemessige forskjeller, for eksempel:

• skattemessige avskrivninger som avviker fra regnskapsmessige avskrivninger
• kostnader som ikke er fradragsberettigede
• skattemessige underskudd fra tidligere år

Resultat etter skatt er overskuddet som står igjen etter at selskapsskatten (normalt 22 % for danske selskaper) er trukket fra. Dette resultatet kan enten bli stående i selskapet som egenkapital eller utdeles som utbytte.

Selskapsskatt (selskabsskat)

Selskapsskatt er den skatten som betales av selskapets skattepliktige inntekt. Den generelle satsen for selskapsskatt i Danmark er 22 %. Skatten beregnes slik:

Skattepliktig inntekt × 22 % = beregnet selskapsskatt

For å komme frem til skattepliktig inntekt må man blant annet ta hensyn til skattemessige avskrivninger, fradragsberettigede kostnader, finansposter og eventuelle fremførbare underskudd.

Fradragsberettigede og ikke-fradragsberettigede kostnader

Fradragsberettigede kostnader er utgifter som kan trekkes fra i den skattepliktige inntekten fordi de er knyttet til å sikre, vedlikeholde eller erverve inntekter. Typiske eksempler er:

• lønn og arbeidsgiveravgifter
• husleie, strøm og andre driftskostnader
• innkjøp av varer og materialer
• markedsføring og reklame
• profesjonelle honorarer, for eksempel til revisor og regnskapsfører

Ikke-fradragsberettigede kostnader er utgifter som ikke kan trekkes fra skattegrunnlaget, selv om de kan være bokført som kostnader i regnskapet. Dette kan for eksempel være:

• bøter og gebyrer
• visse representasjonsutgifter utover fastsatte grenser
• private kostnader som feilaktig er belastet selskapet

Avskrivninger (skattemessige og regnskapsmessige)

Avskrivninger er fordeling av kostnaden for et anleggsmiddel over dets forventede brukstid. I Danmark skiller man mellom:

• Regnskapsmessige avskrivninger – fastsettes etter god regnskapsskikk og skal gi et rettvisende bilde av verdifallet i regnskapet.
• Skattemessige avskrivninger – følger skattereglene og brukes ved beregning av skattepliktig inntekt.

Forskjellen mellom regnskapsmessige og skattemessige avskrivninger skaper midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatt, noe som ofte gir opphav til utsatt skatt eller utsatt skattefordel.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel

Utsatt skatt oppstår når selskapet har midlertidige forskjeller som gjør at det skal betale mer skatt i fremtiden enn det som fremgår av årets skattekostnad. Dette gjelder typisk når skattemessige avskrivninger er lavere enn regnskapsmessige.

Utsatt skattefordel oppstår når selskapet har midlertidige forskjeller eller underskudd som kan gi lavere skatt i fremtiden. Et vanlig eksempel er fremførbare underskudd som kan brukes til å redusere skattepliktig inntekt i senere år.

Fremførbare underskudd (fremførsel av skattemessig tap)

Hvis et dansk selskap har skattemessig underskudd, kan dette normalt fremføres til fradrag i fremtidige års skattepliktige inntekt. Det finnes regler for hvor mye underskudd som kan brukes per år, og hvordan det skal dokumenteres i skattemeldingen. Korrekt håndtering av fremførbare underskudd er viktig for å unngå å betale for mye selskapsskatt.

Skattefri og skattepliktig inntekt

Ikke all inntekt som bokføres i regnskapet er skattepliktig. Eksempler på inntekter som helt eller delvis kan være skattefrie etter danske regler er:

• visse typer aksjeinntekter og utbytte mellom konsernselskaper
• gevinster på aksjer som oppfyller spesifikke eier- og holdingkrav

Skattepliktig inntekt omfatter derimot blant annet driftsinntekter, finansinntekter og skattepliktige gevinster. Det er viktig å skille klart mellom skattefri og skattepliktig inntekt i både årsregnskap og skattemelding.

Midler, egenkapital og gjeld

I balansen deles selskapets finansielle stilling inn i eiendeler, egenkapital og gjeld:

• Eiendeler – alt selskapet eier, for eksempel kontanter, kundefordringer, varelager, maskiner og bygninger.
• Egenkapital – eiernes andel av selskapets verdi, inkludert innskutt kapital og opptjent overskudd.
• Gjeld – selskapets forpliktelser til banker, leverandører, offentlige myndigheter og andre kreditorer.

Disse postene har betydning både for vurdering av selskapets soliditet og for enkelte skattemessige vurderinger, for eksempel rentefradrag og tynn kapitalisering.

Kontrollopplysninger og dokumentasjonskrav

I forbindelse med årsregnskap og skattemelding krever Skattestyrelsen ofte detaljerte kontrollopplysninger. Dette kan gjelde:

• spesifikasjon av inntekter og kostnader
• oversikt over anleggsmidler og avskrivninger
• opplysninger om lån til og fra eiere og nærstående parter
• dokumentasjon for internprising i konsernforhold

God dokumentasjon og riktig bruk av begrepene over gjør det enklere å utarbeide et korrekt årsregnskap og en presis skattemelding for danske selskaper, og reduserer risikoen for feil, tilleggsskatt og kontroll fra myndighetene.

Frister og nødvendige dokumenter for selskapets årsoppgjør og skattemelding i Danmark

For danske selskaper er det avgjørende å ha oversikt over både frister og nødvendige dokumenter knyttet til årsoppgjør og skattemelding. Manglende etterlevelse kan føre til renter, gebyrer og i alvorlige tilfeller skjønnsligning fra Skattestyrelsen. Nedenfor finner du en samlet gjennomgang av de viktigste tidspunktene og papirene du må ha kontroll på.

Viktige frister for årsregnskap og skattemelding

De fleste selskaper i Danmark følger kalenderåret som regnskapsår, men mange har også avvikende regnskapsår. Fristene knytter seg alltid til sluttdatoen for selskapets regnskapsår.

• Innsending av årsregnskap til Erhvervsstyrelsen: Senest 5 måneder etter regnskapsårets slutt for de fleste selskapsformer (for eksempel ApS og A/S). Har selskapet regnskapsår som slutter 31. desember, er fristen normalt 31. mai året etter.
• Innsending av selskaps­skattemelding (corporate tax return) til Skattestyrelsen: Senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt, og aldri senere enn 31. august. Ved regnskapsår som slutter 31. desember, er fristen vanligvis 30. juni.
• Foreløpige skattebetalinger (a conto-selskapsskatt): To årlige rater, som hovedregel i mars og november. Selskapet kan frivillig betale ekstra a conto-skatt for å redusere renter og eventuelle restskatter.
• Frist for retting av tidligere innsendt skattemelding: Som utgangspunkt kan selskapet korrigere tidligere inntektsår innenfor den ordinære fristen for endring, som typisk er 3 år etter utløpet av inntektsåret.

Det er viktig å merke seg at fristene kan være kortere for nystiftede selskaper som ikke har valgt avvikende regnskapsår, og at spesielle regler kan gjelde ved fusjon, fisjon eller likvidasjon. Sjekk alltid registrerte opplysninger om regnskapsår i Erhvervsstyrelsens systemer for å være sikker på hvilke datoer som gjelder for ditt selskap.

Obligatoriske dokumenter til årsoppgjør og skattemelding

For å kunne utarbeide et korrekt årsoppgjør og en fullstendig skattemelding, må selskapet samle og systematisere en rekke dokumenter. Disse danner grunnlaget for både regnskap og skatteberegning.

• Regnskapsmateriale
  • Fullstendig saldobalanse ved regnskapsårets slutt
  • Hovedbok og spesifikasjoner for inntekts- og kostnadskontoer
  • Kontoutdrag fra bank for hele regnskapsåret
  • Kasseoppgjør og eventuelle kassebøker
  • Fakturaer til kunder (utgående fakturaer)
  • Fakturaer fra leverandører (inngående fakturaer)
  • Avtaler, kontrakter og leieavtaler som påvirker inntekter eller kostnader
• Dokumentasjon for eiendeler og gjeld
  • Anleggsmiddelregister med kjøpsdato, anskaffelsessum og avskrivninger
  • Leasingavtaler og lånedokumenter (inkludert renter og avdragsplaner)
  • Oversikt over varelager med opptelling per balansedato
  • Fordringslister (kundefordringer) og eventuelle tapsavsetninger
  • Leverandørgjeld og andre kortsiktige forpliktelser
• Lønn, honorarer og personalrelaterte dokumenter
  • Lønnsrapporter og avstemning mot innberettet A-skat og AM-bidrag
  • Oversikt over feriepenger og andre opptjente ytelser til ansatte
  • Eventuelle styrehonorarer og konsulenthonorarer med tilhørende kontrakter
• Skatte- og avgiftsdokumentasjon
  • Oppsummering av innsendte momsoppgaver (MVA) og avstemming mot regnskapet
  • Dokumentasjon for betalt og beregnet selskapsskatt (a conto og eventuelle restskatter)
  • Oversikt over skattefrie inntekter og ikke-fradragsberettigede kostnader
  • Eventuelle tidligere skattevedtak eller korrespondanse med Skattestyrelsen
• Formelle selskapsdokumenter
  • Stiftelsesdokumenter og vedtekter
  • Protokoller fra generalforsamling, spesielt vedtak om godkjenning av årsregnskap og disponering av overskudd
  • Eventuelle aksjonæravtaler som påvirker kapitalstruktur eller fordeling av resultat

Digital innlevering og formkrav til dokumentene

I Danmark skal både årsregnskap og selskaps­skattemelding leveres digitalt. Årsregnskapet sendes via Erhvervsstyrelsens systemer, mens skattemeldingen leveres gjennom TastSelv Erhverv eller integrerte regnskaps- og skattesystemer.

For årsregnskapet gjelder det at:

• Regnskapet må utarbeides i samsvar med årsregnskabsloven og den regnskapsklasse selskapet tilhører (for eksempel klasse B eller C).
• Det skal inneholde resultatregnskap, balanse, noter og ledelsesberetning der dette kreves.
• Revisjonsberetning må vedlegges dersom selskapet er revisjonspliktig og ikke har fravalgt revisjon innenfor lovens grenser.

For skattemeldingen gjelder det at:

• Alle tall skal kunne avstemmes mot det innleverte årsregnskapet.
• Spesifikasjoner for skattejusteringer (for eksempel ikke-fradragsberettigede kostnader, skattemessige avskrivninger og eventuelle underskuddsfremføringer) må dokumenteres.
• Eventuelle vedlegg, som spesifikasjon av konsernforhold eller transfer pricing-dokumentasjon, må være klare dersom selskapet omfattes av slike regler.

Praktiske råd for å overholde fristene

For å sikre at selskapet overholder alle frister og har de nødvendige dokumentene klare, er det lurt å planlegge arbeidet med årsoppgjør og skattemelding i god tid. Mange selskaper starter forberedelsene allerede flere måneder før regnskapsårets slutt ved å:

• Gjennomføre løpende avstemminger av bank, kasse, kunder og leverandører
• Oppdatere anleggsmiddelregister og varelager jevnlig
• Sørge for at alle bilag er bokført og arkivert digitalt
• Avklare skatteposisjoner og større transaksjoner med regnskapsfører eller rådgiver før årsoppgjøret

God struktur på dokumentasjonen og tydelig oversikt over fristene gjør det enklere å levere et korrekt årsregnskap og en fullstendig skattemelding til rett tid, og reduserer risikoen for feil, tilleggsskatt og unødvendige renter.

Skatteplikt, fradrag og typiske kostnader for danske selskaper

Alle selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Danmark er som hovedregel skattepliktige til Danmark av sin globale inntekt. Utenlandske selskaper med fast driftssted i Danmark er skattepliktige av den inntekten som kan knyttes til det danske driftsstedet. Skatteplikten omfatter både løpende overskudd, finansielle inntekter og visse gevinster på eiendeler.

Standard selskapsskattesats i Danmark er 22 %. Satsen gjelder for de fleste typer selskaper, blant annet ApS og A/S. Skatten beregnes på grunnlag av selskapets skattepliktige resultat, det vil si inntekter minus fradragsberettigede kostnader, avskrivninger og eventuelle fremførbare underskudd.

Skattepliktig inntekt for danske selskaper

Skattepliktig inntekt omfatter typisk:

• Inntekter fra salg av varer og tjenester
• Leieinntekter og andre driftsrelaterte inntekter
• Renteinntekter og visse finansielle gevinster
• Gevinst ved salg av driftsmidler og immaterielle eiendeler

Utbytte fra datterselskaper kan i mange tilfeller være skattefritt etter de danske deltakelsesfritaksreglene, forutsatt at eierandelen og eiertiden oppfyller kravene. Gevinst og tap på aksjer behandles etter særskilte regler, avhengig av om aksjene er porteføljeaksjer, datterselskapsaksjer eller koncernselskapsaksjer.

Fradragsberettigede kostnader

For å redusere den skattepliktige inntekten er det sentralt å kjenne til hvilke kostnader som er fradragsberettigede. Hovedregelen er at kostnader som er avholdt for å erverve, sikre og vedlikeholde skattepliktig inntekt, er fradragsberettigede. Typiske fradrag omfatter:

• Lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgifter
• Husleie, strøm, varme og andre driftsrelaterte lokalkostnader
• Innkjøp av varer og materialer til videresalg eller produksjon
• Markedsføring, annonsering og salgsfremmende tiltak
• Forsikringer knyttet til virksomheten
• Revisor- og regnskapshonorarer, juridisk bistand og annen profesjonell rådgivning
• IT-kostnader, programvarelisenser og systemabonnementer

Renter på næringsrelatert gjeld er som utgangspunkt fradragsberettigede, men det finnes omfattende rentebegrensningsregler som kan redusere fradragsretten i selskaper med høy gjeld eller internasjonal konsernstruktur.

Avskrivninger og investeringer

Investeringer i driftsmidler og immaterielle eiendeler fradragsføres normalt gjennom skattemessige avskrivninger. Dette gjelder blant annet maskiner, inventar, IT-utstyr, kjøretøy og visse immaterielle rettigheter. Avskrivningssatser og metoder er regulert i egne danske avskrivningsregler, og feil klassifisering kan gi både feil skattegrunnlag og risiko for etterberegning.

Bygninger og faste eiendommer avskrives etter særskilte regler, og ikke alle typer eiendom er avskrivbare. Det er derfor viktig å skille mellom tomt, bygning, tekniske installasjoner og inventar ved kjøp av eiendom.

Typiske kostnader som ikke er fradragsberettigede

Ikke alle kostnader som bokføres i regnskapet gir skattemessig fradrag. Eksempler på kostnader som helt eller delvis kan nektes fradrag er:

• Bøter, gebyrer og sanksjoner til offentlige myndigheter
• Visse representasjonskostnader og gaver som ikke oppfyller dokumentasjonskrav
• Private kostnader som feilaktig er belastet selskapet
• Utbytteutbetalinger til eiere

For representasjon og kundearrangementer gjelder det ofte begrenset fradragsrett, og selskapet må kunne dokumentere formål, deltakere og sammenheng med virksomheten.

Skattefradrag, underskudd og konsernbeskatning

Underskudd i et dansk selskap kan som hovedregel fremføres uten tidsbegrensning og brukes til å redusere fremtidige skattepliktige overskudd. Det finnes likevel grenser for hvor mye underskudd som kan brukes per år, spesielt i større selskaper og konsern. Ved eierskifte kan retten til å bruke fremførbare underskudd helt eller delvis falle bort dersom kontrollen over selskapet endres vesentlig.

Danske konsern kan ofte velge fellesbeskatning, slik at overskudd i ett selskap kan utlignes mot underskudd i et annet. Dette kan gi en mer effektiv utnyttelse av fradrag, men stiller også krav til koordinert rapportering og korrekt internprising mellom selskapene.

Bransjespesifikke og typiske kostnader

Selv om grunnprinsippene for skatteplikt og fradrag er like for alle, vil kostnadsbildet variere mellom bransjer. Konsulent- og tjenesteytende virksomheter har ofte høye lønns- og rådgivningskostnader, mens produksjonsbedrifter typisk har større investeringer i maskiner, lager og logistikk. Selskaper som driver med e-handel og digitale tjenester har gjerne betydelige kostnader til programvare, plattformavgifter og markedsføring på nett.

For alle selskaper i Danmark er nøkkelen til korrekt skattemelding å ha et oppdatert og strukturert regnskap, tydelig skille mellom private og selskapsrelaterte kostnader, og god oversikt over hvilke utgifter som faktisk gir skattemessig fradrag. Dette reduserer skatterisikoen og sikrer at selskapet ikke betaler mer skatt enn nødvendig innenfor rammene av dansk lovgivning.

Digital innlevering, systemer og praktiske steg ved skattemelding for danske selskaper

De fleste danske selskaper leverer skattemelding og årsregnskap digitalt via Skatteforvaltningens løsninger. Digital innlevering er obligatorisk for selskaper, og riktig bruk av systemene er avgjørende for å unngå feil, forsinkelser og unødvendige gebyrer. Nedenfor finner du en praktisk gjennomgang av hvordan prosessen normalt foregår, hvilke systemer som brukes, og hva du bør være spesielt oppmerksom på.

Obligatorisk digital innlevering for danske selskaper

Alle selskaper som er skattepliktige i Danmark, skal levere selskaps­skattemelding digitalt. Dette gjelder blant annet:

• ApS (anpartsselskab)
• A/S (aktieselskab)
• IVS som fortsatt eksisterer
• Registrerte filialer av utenlandske selskaper
• Andre skattepliktige juridiske enheter

Innleveringen skjer via Skatteforvaltningens digitale løsninger, og innlogging skjer normalt med MitID på vegne av selskapet.

Viktige digitale systemer og portaler

For skattemelding og årsoppgjør for selskaper i Danmark brukes hovedsakelig disse systemene:

• Skattemappe for selskaper – her finner du oversikt over forskuddsskatt, tidligere innleveringer, korrespondanse og eventuelle kontrollsaker.
• Selskabsselvangivelse (skattemelding for selskap) – digitalt skjema for innlevering av opplysninger om inntekt, kostnader, fradrag, underskudd til fremføring og eventuelle konsernforhold.
• Erhvervsstyrelsens system for årsrapport – brukes til innlevering av årsrapport for selskaper som er regnskapspliktige etter dansk regnskapslovgivning.
• Regnskapssystem/ERP – for eksempel e-conomic, Dinero, Billy eller lignende, som brukes til løpende bokføring og generering av resultat, balanse og spesifikasjoner som danner grunnlag for skattemeldingen.

De fleste profesjonelle regnskaps- og revisjonssystemer har i dag integrasjoner som gjør at nødvendige tall kan overføres direkte til skattemeldingen eller eksporteres i et format som enkelt kan legges inn manuelt.

Forberedelser før digital innlevering

For å kunne levere skattemelding for selskapet digitalt på en trygg og effektiv måte, bør følgende være på plass før du logger inn:

• Fullstendig bokføring for hele inntektsåret, inkludert alle bilag
• Avstemming av bank, kasse, leverandør- og kundeposter
• Oppdatert anleggskartotek med avskrivninger etter danske regler
• Beregnede periodiseringer (opptjente inntekter, påløpte kostnader, avsetninger)
• Eventuelle konserninterne transaksjoner og lån dokumentert og avstemt
• Beregning av skattemessige justeringer (ikke-fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter, begrensede fradrag)

Når regnskapet er ferdig og avstemt, utarbeides årsregnskapet i henhold til relevant regnskapsklasse. Deretter brukes tallene som grunnlag for skattemeldingen.

Praktiske steg ved digital innlevering av skattemelding

Selve innleveringen av skattemeldingen for et dansk selskap følger typisk denne prosessen:

1. Logg inn med MitID
   Den som leverer på vegne av selskapet (for eksempel daglig leder eller autorisert regnskapsfører) logger inn i Skatteforvaltningens løsning med MitID tilknyttet selskapet.
2. Velg riktig inntektsår
   Velg det inntektsåret skattemeldingen gjelder for. For selskaper med avvikende regnskapsår må du sikre at perioden i skattemeldingen samsvarer med regnskapsperioden.
3. Kontroller forhåndsutfylte opplysninger
   Systemet kan inneholde forhåndsutfylte data, for eksempel tidligere underskudd til fremføring eller forskuddsskatt. Kontroller at disse stemmer med selskapets egne beregninger.
4. Fyll inn resultat og balanse
   Legg inn skattemessig resultat, egenkapital og andre nøkkeltall. I mange tilfeller kan tallene importeres fra regnskapssystemet, men de må alltid kontrolleres manuelt.
5. Registrer skattemessige justeringer
   Her føres blant annet:
   • Ikke-fradragsberettigede representasjonskostnader
   • Eventuelle begrensninger i rentefradrag
   • Skattemessige avskrivninger som avviker fra regnskapsmessige
   • Fremføring eller bruk av tidligere underskudd
6. Oppgi eventuelle konsernforhold
   Hvis selskapet inngår i et dansk eller internasjonalt konsern, må relevante opplysninger om sambeskattning, interne lån og transaksjoner oppgis i henhold til gjeldende regler.
7. Gjennomgå og valider
   Systemet vil ofte gi varsler hvis noe mangler eller ser uvanlig ut. Gå nøye gjennom alle meldinger, og korriger eventuelle feil før innsending.
8. Send inn skattemeldingen digitalt
   Når alle opplysninger er kontrollert, sendes skattemeldingen inn. Du mottar en digital kvittering som bør lagres sammen med dokumentasjonen for årsoppgjøret.

Digital innlevering av årsrapport til Erhvervsstyrelsen

For selskaper som er regnskapspliktige, skal årsrapporten leveres digitalt til Erhvervsstyrelsen. Dette skjer enten direkte via godkjent regnskapsprogram eller via Erhvervsstyrelsens egen løsning. Årsrapporten må oppfylle kravene til valgt regnskapsklasse (for eksempel klasse B eller C), og inneholde resultat, balanse, noter og ledelsesberetning der dette kreves.

Innlevering til Erhvervsstyrelsen og skattemelding til Skatteforvaltningen er to separate prosesser, men de bygger på de samme underliggende regnskapstallene. Uoverensstemmelser mellom årsrapport og skattemelding kan utløse kontroll.

Kontroll, rettelser og lagring av dokumentasjon

Etter digital innlevering kan Skatteforvaltningen gjennomføre kontroll av selskapets skattemelding. Derfor er det viktig å:

• Lagre regnskapsmateriale, bilag og beregninger i henhold til lovpålagte oppbevaringskrav
• Dokumentere grunnlaget for vesentlige fradrag, avskrivninger og avsetninger
• Kunne forklare større avvik fra tidligere år eller fra bransjestandard

Hvis du oppdager feil etter at skattemeldingen er sendt inn, kan det i mange tilfeller leveres en korrigert skattemelding digitalt. Det er som regel bedre å korrigere frivillig enn å vente til Skatteforvaltningen eventuelt oppdager feilen.

Fordeler ved strukturert og digital prosess

Når selskapet har gode rutiner for digital innlevering, gir det flere fordeler:

• Lavere risiko for formelle feil og mangler
• Bedre oversikt over skatteposisjoner og underskudd til fremføring
• Enklere dialog med Skatteforvaltningen ved spørsmål eller kontroll
• Mer effektiv samhandling mellom selskap, regnskapsfører og revisor

En strukturert digital prosess for skattemelding og årsoppgjør gjør det enklere å overholde frister, utnytte lovlige fradrag og sikre at selskapet oppfyller alle krav fra danske myndigheter.

Konsekvenser ved forsinket eller feil skattemelding for selskaper i Danmark

Forsinket eller feil skattemelding kan få betydelige økonomiske og praktiske konsekvenser for selskaper i Danmark. Skattemyndighetene (Skattestyrelsen) forventer at alle selskaper leverer korrekt og fullstendig selskaps­skattemelding (årsoppgjør og selvangivelse) innen fastsatte frister. Manglende etterlevelse kan føre til renter, bøter, skjønnsligning og i alvorlige tilfeller strafferettslige reaksjoner.

Forsinket innlevering av skattemelding

Hvis et dansk selskap ikke leverer skattemeldingen innen fristen fastsatt av Skattestyrelsen, kan det ilegges dagbøter og andre sanksjoner. For selskaper som er skattepliktige til Danmark, beregnes det typisk et gebyr per påbegynt dag forsinkelsen varer, inntil et fastsatt maksimumsbeløp. I tillegg kan Skattestyrelsen anslå (skjønnsligne) selskapets inntekt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon, ofte høyere enn det reelle resultatet, noe som kan gi en unødvendig høy skattebetaling.

Forsinket innlevering påvirker også beregning av renter på skyldig selskapsskatt. Den ordinære selskapsskatten i Danmark er 22 %, og ved for sen betaling påløper det renter som beregnes som en prosentvis årlig sats, typisk høyere enn markedsrenten. Dette gjør at selv kortvarige forsinkelser kan bli kostbare for selskapet.

Konsekvenser av feil eller ufullstendig skattemelding

Feil i skattemeldingen, for eksempel uriktig inntektsføring, manglende fradrag eller feil klassifisering av kostnader, kan føre til etterberegning av skatt. Dersom Skattestyrelsen ved kontroll avdekker at selskapet har betalt for lite skatt, kan det kreves etterbetaling av skatt med tillegg av renter. I tillegg kan det ilegges skattetillegg (tilleggsskatt) som en prosentandel av den unndratte skatten.

Størrelsen på skattetillegget avhenger av alvorlighetsgrad og om feilen anses som uaktsom eller forsettlig. Ved grov eller bevisst skatteunndragelse kan tillegget bli betydelig, og saken kan også anmeldes til politiet. Dette kan i verste fall føre til bøter eller fengselsstraff for ansvarlige personer i selskapet.

Skjønnsligning og økt administrativ belastning

Når skattemeldingen er mangelfull eller ikke kan legges til grunn, kan Skattestyrelsen fastsette selskapets skattepliktige inntekt ved skjønn. En skjønnsligning tar ofte utgangspunkt i bransjetall, historiske resultater eller andre tilgjengelige data, og vil som regel ikke være til selskapets fordel. Det kan føre til høyere skattebelastning enn nødvendig, og selskapet må bruke tid og ressurser på å dokumentere og klage dersom skjønnet er urimelig.

Feil og forsinkelser kan også utløse hyppigere kontroller i fremtiden. Selskapet kan bli underlagt flere bokettersyn, krav om tilleggsdokumentasjon og tettere oppfølging fra Skattestyrelsen. Dette øker den administrative byrden og kan forstyrre den daglige driften.

Renter, gebyrer og likviditetsmessige konsekvenser

Renter på restskatt og eventuelle gebyrer belaster selskapets likviditet direkte. I tillegg kan feil skattemelding føre til at selskapet mister retten til visse fradrag eller skattemessige fordeler, for eksempel ved mangelfull dokumentasjon av driftskostnader, avskrivninger eller tap. Over tid kan dette gi en høyere effektiv skattesats enn de 22 % som gjelder for selskapsskatt i Danmark.

For selskaper med stram likviditet kan etterberegnet skatt, renter og tilleggsavgifter skape betydelige utfordringer. Det kan påvirke muligheten til å investere, betale leverandører eller oppfylle andre økonomiske forpliktelser.

Omdømmerisiko og forhold til samarbeidspartnere

Skatteforhold er en viktig del av et selskaps økonomiske troverdighet. Gjentatte feil, forsinket innlevering eller saker om skatteunndragelse kan svekke selskapets omdømme overfor banker, investorer, leverandører og kunder. Ved kredittvurdering vil historikk knyttet til skattebetaling og offentlige registreringer ofte bli tatt i betraktning, noe som kan påvirke vilkår for finansiering eller samarbeid.

Mulighet for retting og frivillig korrigering

Hvis selskapet selv oppdager feil i skattemeldingen, er det som regel mulig å sende inn korrigert informasjon til Skattestyrelsen. En frivillig retting fører ofte til mildere reaksjoner enn dersom feilen avdekkes ved kontroll. Renter på etterberegnet skatt vil likevel normalt løpe, men skattetillegg kan bli redusert eller helt unngått dersom selskapet har vært åpent og samarbeidsvillig.

For å redusere risikoen for forsinkede eller feilaktige skattemeldinger er det avgjørende med gode rutiner for bokføring, dokumentasjon og kvalitetssikring av årsoppgjøret. Korrekt og tidsriktig rapportering til Skattestyrelsen bidrar ikke bare til å unngå bøter og renter, men også til et mer forutsigbart skatteforløp og et sterkere økonomisk fundament for selskapet.

Oppsummering

Årsregnskap og skattemelding for danske selskaper handler i hovedsak om tre ting: å ha korrekte tall gjennom året, å overholde frister og å bruke gjeldende skatteregler riktig. For selskaper i Danmark betyr dette blant annet at regnskapet skal føres i tråd med bokføringsloven, at årsrapporten skal utarbeides etter regnskapsklassen selskapet tilhører, og at skattemeldingen leveres digitalt til Skattestyrelsen innen fastsatte frister.

Alle selskapsformer – fra enkeltpersonforetak til ApS og A/S – har plikt til å rapportere inn resultat, balanse og skattepliktig inntekt. Selskaper som er egne skattesubjekter, som ApS og A/S, betaler selskapsskatt på 22 % av den skattepliktige inntekten, etter at fradragsberettigede kostnader, avskrivninger og eventuelle underskudd fra tidligere år er tatt hensyn til. Riktig klassifisering av inntekter og kostnader er derfor avgjørende for å unngå feil skatt og unødvendig risiko ved kontroll.

Det er særlig viktig å ha oversikt over frister for innsending av årsrapport til Erhvervsstyrelsen og skattemelding til Skattestyrelsen. For de fleste selskaper er fristen for innsending knyttet til selskapets regnskapsår, og forsinket innlevering kan føre til gebyrer, tvangsoppløsning eller skjønnsligning. I tillegg må nødvendige bilag, kontospesifikasjoner, styreprotokoller og avtaler være dokumentert og arkivert i tråd med lovpålagte oppbevaringskrav.

Danske selskaper har samtidig en rekke muligheter for fradrag, blant annet for driftskostnader, lønn, pensjonsordninger, renter og visse typer investeringer. Korrekt bruk av fradrag kan redusere den effektive skattebelastningen betydelig, men krever at selskapet har gode rutiner for dokumentasjon og løpende regnskapsføring. Feilaktige fradrag eller manglende inntektsføring kan gi etterberegning av skatt, renter og i alvorlige tilfeller bøter.

Digital innlevering via TastSelv Erhverv og bruk av godkjente regnskapssystemer gjør prosessen mer effektiv, men stiller også krav til struktur og datakvalitet. Ved å ha oppdaterte regnskapsdata gjennom året, avstemme bank og reskontro jevnlig og sikre at alle transaksjoner er korrekt bokført, blir selve årsoppgjøret og skattemeldingen langt enklere og mindre risikofylt.

Konsekvensene av forsinket eller feil skattemelding kan være betydelige – både økonomisk og administrativt. Derfor lønner det seg å planlegge årsoppgjøret i god tid, sørge for at alle nødvendige dokumenter er på plass og ved behov søke profesjonell bistand. En strukturert tilnærming til regnskap og skatt gir ikke bare trygghet overfor myndighetene, men også bedre styringsinformasjon for selskapets videre utvikling.

FAQ

Her finner du svar på vanlige spørsmål om skattemelding og årsoppgjør for selskaper i Danmark. Informasjonen er generell og gjelder typisk for aksjeselskaper (ApS, A/S) og andre skattepliktige virksomheter, men konkrete vurderinger bør alltid gjøres ut fra selskapets faktiske situasjon.

Hvem må levere skattemelding i Danmark?

Alle skattepliktige selskaper i Danmark må levere skattemelding til Skattestyrelsen. Dette gjelder blant annet:

• ApS (anpartsselskab)
• A/S (aktieselskab)
• IVS som fortsatt eksisterer
• Registrerte filialer av utenlandske selskaper (fast driftssted)
• Foreninger og fond som er skattepliktige

Enkeltpersonforetak og frie yrker leverer som hovedregel personlig skattemelding, ikke selskapsmelding, men har likevel bokførings- og dokumentasjonsplikt.

Når er fristen for å levere skattemelding for selskaper?

For selskaper med ordinært regnskapsår (1. januar–31. desember) er fristen for å levere selskaps-skattemeldingen normalt seks måneder etter regnskapsårets slutt. Har selskapet avvikende regnskapsår, gjelder tilsvarende frist på seks måneder fra balansedato.

Fristen for å sende inn selve årsregnskapet til Erhvervsstyrelsen er som hovedregel fem måneder etter regnskapsårets slutt for de fleste selskapsformer. Skattemelding og årsregnskap henger sammen, men sendes til to ulike myndigheter.

Hva er selskapsskattesatsen i Danmark?

Den ordinære selskapsskattesatsen i Danmark er 22 %. Satsen gjelder for skattepliktig overskudd etter fradrag for kostnader, avskrivninger, renter og eventuelle skattemessige underskudd fra tidligere år som kan fremføres.

Hvilke kostnader kan et dansk selskap normalt trekke fra?

Et dansk selskap kan som hovedregel trekke fra kostnader som er direkte knyttet til å skape, sikre og vedlikeholde inntekten. Typiske fradragsberettigede kostnader er blant annet:

• Husleie, strøm, varme og andre driftskostnader
• Lønn, arbeidsgiveravgifter og pensjonsinnbetalinger for ansatte
• Kontorutstyr, IT, programvare og telefon
• Reise- og transportkostnader i næringsvirksomheten
• Markedsføring, annonsering og salgsfremmende tiltak
• Faglig bistand, for eksempel revisjon og regnskapsføring

Representasjonskostnader og gaver er ofte bare delvis fradragsberettiget eller ikke fradragsberettiget i det hele tatt. Det er viktig å skille tydelig mellom private og bedriftsrelaterte utgifter.

Hvordan beskattes utbytte fra et dansk selskap?

Utbytte som deles ut fra et dansk selskap til personlige aksjonærer er skattepliktig som kapitalinntekt hos mottakeren. For danske personlige eiere gjelder progressive satser for aksjeinntekter, med en lavere sats opp til en viss grense og en høyere sats over denne. Utbytte til utenlandske eiere kan være underlagt kildeskatt i Danmark, ofte 27 %, med mulighet for reduksjon etter skatteavtale mellom Danmark og mottakerens hjemland.

Utbytte mellom selskaper kan i mange tilfeller være helt eller delvis fritatt for kildeskatt, avhengig av eierandel, holdingstruktur og om mottakeren er hjemmehørende i et EU/EØS-land eller i et land med skatteavtale.

Hva skjer hvis skattemeldingen leveres for sent?

Ved forsinket levering av skattemelding kan Skattestyrelsen ilegge dagbøter eller andre sanksjoner. Ved betydelig forsinkelse eller manglende innlevering kan skattegrunnlaget fastsettes ved skjønn, ofte til ugunst for selskapet. I alvorlige tilfeller kan det også oppstå ansvar for styret og ledelsen, og selskapet kan risikere tvangsoppløsning hvis også årsregnskapet uteblir.

Kan et dansk selskap føre underskudd til senere år?

Skattemessige underskudd kan som hovedregel fremføres uten tidsbegrensning og trekkes fra i senere års overskudd. Det finnes imidlertid grenser for hvor mye underskudd som kan brukes mot større overskudd i ett enkelt år, og spesielle regler ved eierskifte, fusjon og omstrukturering. Det er derfor viktig å dokumentere underskuddene godt og følge med på endringer i eiersammensetningen.

Må alle danske selskaper ha revisor?

Små selskaper kan i mange tilfeller fravelge revisjon dersom de i to påfølgende regnskapsår ikke overskrider fastsatte grenser for omsetning, balanse og antall ansatte. Overskrides disse grensene, blir revisjon obligatorisk. Selv om revisjon kan fravelges, velger mange selskaper likevel å bruke revisor eller autorisert regnskapsfører for å sikre korrekt årsregnskap og skattemelding.

Hvordan foregår digital innlevering av skattemelding?

Skattemeldingen for selskaper leveres digitalt via TastSelv Erhverv på Skattestyrelsens plattform. Innlogging skjer normalt med MitID. Her registreres resultat, balanse, skattemessige justeringer, underskudd, avskrivninger og andre relevante opplysninger. Mange selskaper bruker regnskapssystemer som kan eksportere filer i format som støttes av Skattestyrelsen, slik at tallene kan overføres mer effektivt.

Hva er forskjellen mellom årsregnskap og skattemelding?

Årsregnskapet utarbeides etter regnskapsregler (for eksempel årsregnskapsloven og eventuelle standarder) og gir et bilde av selskapets økonomi for eiere, kreditorer og andre interessenter. Skattemeldingen bygger på årsregnskapet, men justeres etter skattereglene for å komme frem til skattemessig resultat og skattepliktig inntekt. Enkelte kostnader og inntekter behandles ulikt regnskapsmessig og skattemessig, og det oppstår derfor ofte forskjell mellom regnskapsmessig overskudd og skattegrunnlag.

Hva bør et nytt selskap være spesielt oppmerksom på?

Nye selskaper bør særlig være oppmerksomme på:

• Riktig registrering hos Erhvervsstyrelsen og Skattestyrelsen
• Valg av regnskapsår og forståelse av frister
• Oppsett av bokføringsrutiner og valg av regnskapssystem
• Registrering for moms, lønn og A-skat hvis relevant
• Skille mellom privat og selskapsøkonomi fra første dag

God struktur fra starten gjør det enklere å levere korrekt skattemelding og unngå unødige kostnader og sanksjoner senere.